De fleste reisende har en mening om Venezia, enten de har vært der eller ikke. Men glem alt snakket om overbefolket turistfelle, stank fra kanalene, hissige kelnere og skyhøye priser. Venezia har sjel. Unn deg en tur til verdens vakreste by før den synker i havet.

Når man plutselig ønsket å oppleve det uforlignelige, det eventyrlig usedvanlige, hvor reiste man da?.....Til Venedig Thomas Mann, Døden i Venedig

Venezias storhet stammer fra middelalderen. Byen var et var Europas maktsentra fra det 12. til det 16. århundre. Flertallet av de storslåtte bygningene i bykjernen ble oppført i denne perioden.
Byen var det viktigste knutepunktet i Middelhavet for handel med varer som gikk sjøveien. Bare Genova kunne måle seg med Venezias militære slagkraft til sjøs.


Du husker kanskje oppdageren Marco Polo? Han var fra Venezia. Marco Polo forlot byen i 1271, og tok fatt på reisen over fastlandet til Kina. Først 20 år seinere vendte han tilbake til hjembyen som en helt.

Ta deg god tid! Tid er den viktigste faktoren dersom du har ambisjoner om å få fatt i en flik av Venezias sjel. Søk etter sjelen i folkelivet, i de fantastiske byggverkene, i historien, i kanalene, i sjølufta, i smugene, i litteraturen, i restaurantene, på stranda og i galleriene.

Unn deg minst tre dager i byen. Da har du tid til å få med deg de viktigste severdighetene.

Glem heller ikke å ta det piano når du beveger deg fra det ene muséet til den andre. Ta en pust i bakken, skjerp alle sanser og sug inn den enestående atmosfæren. For det er nettopp atmosfæren, og ikke severdighetene, du kommer til å huske aller best.


Til fots og til vanns
Venezia er spredd ut over 117 små øyer i Venezia-lagunen. Byen har et finmasket nett av små og store kanaler - 150 i alt. Den største og viktigste av dem er Grand Canal, som er mellom 40 og 100 meter bred.

Selve bykjernen er ikke større enn at du kommer deg dit du skal til fots. Skiltingen er langt fra overbevisende, så forbered deg på å gå deg vill i labyrinten av smågater. Det skal du ta med godt humør - de trange ca'ene (gatene) og små campo'ene (piazza'ene) har alle sine små særegenheter

Når føttene ikke duger lenger, kan du vinke på en gondol. Len deg godt tilbake på et av de behagelige setene og be føreren ta deg med på oppdagelsesferd langs kanalene.

Piazzettaen åpenbarte seg i i sin fyrstelige ynde og forsvant bak dem, så kom den store rekken av palasser, og da vannveien svingte, kom Rialtoens prektig svungne marmorbue til syne. Den reisende så og så, og hans bryst var sønderrevet

Slik beskriver Thomas Manns hovedpersonens siste gondolreise gjennom Venezia.

Turistsesongen starter i april og varer ut oktober. Resten av året kan du ha Venezia (nesten) for deg selv. Unntaket er karnevalet i februar – da tyter Markusplassen over av folk.

Dette var Venedig, den innsmigrende og lunefulle skjønnhet - denne byen, halvt turistfelle, hvor kunsten gang skjøt hyppig i været; byen som skjenket musikerne toner som vugget og luller i søvn på skjøgers vis